DOC

auglandheitno

By Sarah Rose,2014-08-29 08:35
20 views 0
auglandheitno

     INTRODUKSJON TIL INTERLINGUA

     KORT FORTALT OM INTERLINGUA

    Av Ole og Dagrun Øiseth og Åsmund Knutson

    Fellesglosene i engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, italiensk og portugisisk utgjør faktisk et språk for seg. Dette kom en gruppe språkfolk fram til da de studerte problemet hjelpespråk for International Auxiliary Language Association (Den Internasjonale Hjelpespråksorganisasjon). Etter 27 års arbeid utga de "Interlingua - English Dictionary" som inneholdt 27 000 interlinguaord.

    Grunnideen var, at når et ord fantes i minst tre av de syv hovedspråkene, kunne det opptas i interlingua. Dessuten skulle grammatikken være mest mulig fri for uregelmessigheter. Dette gjør at interlingua er meget lett å lære, for størstedelen av ordene vil jo kunne kjennes igjen fra våre fremmedord.

    På grunn av det internasjonale ordtilfanget kan interlingua forstås av flere hundre millioner mennesker, selv om de aldri har hørt språket før. Interlingua er et slags "språk i språkene". Det kan brukes i tale og skrift som andre språk, men det er langt lettere både å lære og å bruke. Et par måneder skulle være nok til å kunne bruke det noenlunde flytende.

    Denne miniordboken inneholder de 2 000 viktigste glosene. De dekker et bredt felt, og med dem vil man kunne bruke interlingua i nesten alle situasjoner. Skulle man savne en oversettelse av et ord, kan man som oftest finne det f.eks. i en norsk fremmedordbok eller en fransk eller spansk ordbok.

     HER ER HELE GRAMMATIKKEN

    Det skjelnes ikke mellem han, hun og intetkjønn. Den bestemte artikkelen er alltid le, både i entall og flertall, mens den ubestemte artikkelen i entall alltid er un.

    Eks.: le melodia, un generation.

    Det finnes ingen kasusbøying verken for substantiv eller adjektiv. I flertall får substantivene alltid endelsen s, eller es etter en konsonant. Eks.: le melodias, le

    generationes. Adjektivene bøyes ikke i flertall. De er uforanderlige og kan stå foran eller etter det substantivet de er knyttet til: le brave soldatos, un puncto

    interessante, le ideas es interessante.

    Genitiv dannes med preposisjonen de (av, til): le matre de Peter (Peters mor,

    moren til Peter). De + den bestemte artikkel le trekkes sammen til del: Le schola

    del infantes (skolen til barna).

     1

Verbene bøyes verken etter person eller tall. Som på norsk er det bare en form for

    hver tid, og endelsene er helt regelmessige, slik:

infinitiv: r

    presens og imperativ: ingen endelse

    preteritum: va

    futurum: ra

    kondisjonalis: rea

    presens partisipp: nte

    perfektum partisipp: te

Verbets tider:

    I infinitiv kan verbene ende på ar, er eller ir:

    Infinitiv parlar å tale vider å se audir å høre

    Presens (imperativ) parla taler (tal!) vide ser (se!) audi hører (hør!)

    Preteritum - parlava talte videva audiva hørte Imperfektum

    Futurum parlara vil tale videra vil se audira vil høre

    Kondisjonalis parlarea ville tale viderea ville se audirea ville høre

    Presens partisipp parlante talende vidente seende audiente hørende

    Perfektum partisipp parlate talt vidite sett audite hørt

    Legg merke til at verb på er får endelsen ite i perfektum partisipp, at verb på ir får endelsen ente i presens partisipp, og at trykket i futurum og kondisjonalis alltid

    ligger på ra, rea).

    Tre verb har særlige presensformer, mens alle de øvrige former følger skjemaet

    ovenfor. Haber (å ha) blir til ha (har), vader (å gå) til va (går), og esser (å være) heter es (er). Perfektum og pluskvamperfektum dannes med ha og habeva, altså: ha parlate, habeva vidite (har talt, hadde sett). Futurum kan også dannes ved

    hjelp av vader: va audir (vil høre). Passiv dannes med es og esseva: es parlate

    (tales, blir talt); esseva audite (hørtes, ble hørt).

Ved å føye mente til adjektiv dannes adverb: le jornalista scribe

    interessantemente (journalisten skriver interessant). Ender adjektivet på en c,

    skal adverbendelsen være amente: logic - logicamente (logisk).

    Både adjektiv og adverb gradbøyes med plus og le plus: intelligente - plus intelligente - le plus intelligente (intelligent - mer intelligent - mest intelligent);

    ben - plus ben - le plus ben (godt - bedre - best).

    De personlige pronomene og eiendompronomene ser slik ut: io jeg me meg mi min

    tu du te deg tu din

     2

    ille han le ham su hans, sin, sitt, sine illa hun la henne su hennes,sin, sitt, sine illo den, det lo den, det su dens, sin, sitt, sine nos vi nos oss nostre vår, vårt, våre vos De, dere vos Dem, dere vostre Deres, deres illes de (hankj.) les dem lor deres illas de (hunkj.) las dem lor deres

    illos de (intetkj.) los dem lor deres

    il = det; il ha = det er (det fins); se = seg (refleksivt pron.)

     PRAKTISKE BEMERKNINGER

    Trykket ligger normalt på vokalen før siste konsonant i ordet. Det er noen unntak,

    men overalt hvor det kan være tvil, er trykksterk vokal understreket. I noen få

    tilfeller har vi vist uttalen med lydskrift i hakeparentes.

    Forkortelser:

    adj = adjektiv adv = adverb best = bestemt form fem = hunkjønn gen = genitiv geol = geologisk jur = juridisk konj = konjunksjon mask = hankjønn neut = intetkjønn obj = objekt(form) prep = preposisjon pron = pronomen rel = relativ sb = substantiv spr = språk tekn = teknisk (å) = verb (en, et) = substantiv

    BASIC INTERLINGUA

    av

    Hans Neerbek