DOC

auglandheitno

By Sarah Rose,2014-08-29 08:35
12 views 0
auglandheitno

     INTRODUKSJON TIL INTERLINGUA

     KORT FORTALT OM INTERLINGUA

    Av Ole og Dagrun Øiseth og Åsmund Knutson

    Fellesglosene i engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, italiensk og portugisisk utgjør faktisk et språk for seg. Dette kom en gruppe språkfolk fram til da de studerte problemet hjelpespråk for International Auxiliary Language Association (Den Internasjonale Hjelpespråksorganisasjon). Etter 27 års arbeid utga de "Interlingua - English Dictionary" som inneholdt 27 000 interlinguaord.

    Grunnideen var, at når et ord fantes i minst tre av de syv hovedspråkene, kunne det opptas i interlingua. Dessuten skulle grammatikken være mest mulig fri for uregelmessigheter. Dette gjør at interlingua er meget lett å lære, for størstedelen av ordene vil jo kunne kjennes igjen fra våre fremmedord.

    På grunn av det internasjonale ordtilfanget kan interlingua forstås av flere hundre millioner mennesker, selv om de aldri har hørt språket før. Interlingua er et slags "språk i språkene". Det kan brukes i tale og skrift som andre språk, men det er langt lettere både å lære og å bruke. Et par måneder skulle være nok til å kunne bruke det noenlunde flytende.

    Denne miniordboken inneholder de 2 000 viktigste glosene. De dekker et bredt felt, og med dem vil man kunne bruke interlingua i nesten alle situasjoner. Skulle man savne en oversettelse av et ord, kan man som oftest finne det f.eks. i en norsk fremmedordbok eller en fransk eller spansk ordbok.

     HER ER HELE GRAMMATIKKEN

    Det skjelnes ikke mellem han, hun og intetkjønn. Den bestemte artikkelen er alltid le, både i entall og flertall, mens den ubestemte artikkelen i entall alltid er un.

    Eks.: le melodia, un generation.

    Det finnes ingen kasusbøying verken for substantiv eller adjektiv. I flertall får substantivene alltid endelsen s, eller es etter en konsonant. Eks.: le melodias, le

    generationes. Adjektivene bøyes ikke i flertall. De er uforanderlige og kan stå foran eller etter det substantivet de er knyttet til: le brave soldatos, un puncto

    interessante, le ideas es interessante.

    Genitiv dannes med preposisjonen de (av, til): le matre de Peter (Peters mor,

    moren til Peter). De + den bestemte artikkel le trekkes sammen til del: Le schola

    del infantes (skolen til barna).

     1

Verbene bøyes verken etter person eller tall. Som på norsk er det bare en form for

    hver tid, og endelsene er helt regelmessige, slik:

infinitiv: r

    presens og imperativ: ingen endelse

    preteritum: va

    futurum: ra

    kondisjonalis: rea

    presens partisipp: nte

    perfektum partisipp: te

Verbets tider:

    I infinitiv kan verbene ende på ar, er eller ir:

    Infinitiv parlar å tale vider å se audir å høre

    Presens (imperativ) parla taler (tal!) vide ser (se!) audi hører (hør!)

    Preteritum - parlava talte videva audiva hørte Imperfektum

    Futurum parlara vil tale videra vil se audira vil høre

    Kondisjonalis parlarea ville tale viderea ville se audirea ville høre

    Presens partisipp parlante talende vidente seende audiente hørende

    Perfektum partisipp parlate talt vidite sett audite hørt

    Legg merke til at verb på er får endelsen ite i perfektum partisipp, at verb på ir får endelsen ente i presens partisipp, og at trykket i futurum og kondisjonalis alltid

    ligger på ra, rea).

    Tre verb har særlige presensformer, mens alle de øvrige former følger skjemaet

    ovenfor. Haber (å ha) blir til ha (har), vader (å gå) til va (går), og esser (å være) heter es (er). Perfektum og pluskvamperfektum dannes med ha og habeva, altså: ha parlate, habeva vidite (har talt, hadde sett). Futurum kan også dannes ved

    hjelp av vader: va audir (vil høre). Passiv dannes med es og esseva: es parlate

    (tales, blir talt); esseva audite (hørtes, ble hørt).

Ved å føye mente til adjektiv dannes adverb: le jornalista scribe

    interessantemente (journalisten skriver interessant). Ender adjektivet på en c,

    skal adverbendelsen være amente: logic - logicamente (logisk).

    Både adjektiv og adverb gradbøyes med plus og le plus: intelligente - plus intelligente - le plus intelligente (intelligent - mer intelligent - mest intelligent);

    ben - plus ben - le plus ben (godt - bedre - best).

    De personlige pronomene og eiendompronomene ser slik ut: io jeg me meg mi min

    tu du te deg tu din

     2

    ille han le ham su hans, sin, sitt, sine illa hun la henne su hennes,sin, sitt, sine illo den, det lo den, det su dens, sin, sitt, sine nos vi nos oss nostre vår, vårt, våre vos De, dere vos Dem, dere vostre Deres, deres illes de (hankj.) les dem lor deres illas de (hunkj.) las dem lor deres

    illos de (intetkj.) los dem lor deres

    il = det; il ha = det er (det fins); se = seg (refleksivt pron.)

     PRAKTISKE BEMERKNINGER

    Trykket ligger normalt på vokalen før siste konsonant i ordet. Det er noen unntak,

    men overalt hvor det kan være tvil, er trykksterk vokal understreket. I noen få

    tilfeller har vi vist uttalen med lydskrift i hakeparentes.

    Forkortelser:

    adj = adjektiv adv = adverb best = bestemt form fem = hunkjønn gen = genitiv geol = geologisk jur = juridisk konj = konjunksjon mask = hankjønn neut = intetkjønn obj = objekt(form) prep = preposisjon pron = pronomen rel = relativ sb = substantiv spr = språk tekn = teknisk (å) = verb (en, et) = substantiv

    BASIC INTERLINGUA

    av

    Hans Neerbek

     Artikler:

    Ubestemt artikkel: un

    Bestemt artikkel: le

     3

     Substantiver:

    Flertallsendelse: s eller es Eksempel: senior seniores

     Genitiv:

    de og del Eksempel: de Per del seniora

     Adjektiver:

    Ingen bøyning for former eller tall.

    Eksempel: un bon senior le bon seniores Gradbøyning: bon plus bon le plus bon

     pen penere penest

     Adverb:

    Av adjektivet + mente.

    Eksempel: belle + mente = bellemente (vakkert)

     Pronomen:

    io = jeg me = meg mi = min, mitt, mine tu = du te = deg tu = din, ditt, dine

    = hans, hennes, dens, dets, ille = han le = ham su sin, sitt, sine illa = hun la = henne

    illo = den, det lo = den, det

    nos = vi nos = oss nostre = våre

    = dere, vos = dere, De vos vostre = deres, Deres Dem

    illes = de les = dem lor = deres

     Refleksivt pronomen:

     4

se = seg

     Verb:

    Infinitiv ender på -r

    Eksempel: parlar leger audir

     snakke lese høre

     Presens:

    Uten ending

    Eksempler: parla lege audi

     snakker leser hører Unntak er: esser vader ha

     være ha blir es va ha

     Preteritum (imperfektum):

    Ender med -va

    Eksempler: parlava legeva audiva

     snakket leste hørte

     Perfektum:

    ha + verb + te

    Eksempler: ha parlate ha legite ha audite

     har snakket har lest har hørt

     Merk: lege ble legite. Verb som ender på e får -ite.

     Futurum:

    Infiniftiv + a med trykket på denne a-en, eller va + infintiv

    Eksempler: parlara legera audira eller va parlar va leger va audir

     5

     Passiv (presensform):

    es + hovedverbet i perfektumsform

    Eksempler: es parlate es legite es audite

     er snakket er lest er hørt

    Le libro es legite Boken er lest

     Mønsteret er det samme for andre passivformer

     Imperativ:

    som presens

    Eksempler: Parla! Lege! Audi!

     Snakk! Les! Hør!

     Pluskvamperfektum:

    Habeva + hovedverbet i perfektumsform

    Eksempler: habeva parlate habeva legite habeva audite

     hadde snakket hadde lest hadde hørt

     Uttale:

    Bokstav navn uttale som i

a a Har

    b be Be

    c tse foran e, i og y som ts; ellers som k

    d de det

    f eff fy

    g ge gå untatt i endelsene -age og -agi, hvor g uttales som i

     engelsk age

    h i ha hei

    j i is k jota stemt sj som i fransk journal

    l ka kasse

    m ell leke

    n emm mann

    o enn nese

    p å åpne

    q pe pakke, men ph uttales som f som i fy

     ku ku, men qu uttales som kw der w-lyden er som i engelsk

     6

     win r

    err riktig, med rulle-err som i østnorsk uttale s

    ess synge t

    te tre, og th uttales også t. Foran i uttales t som ts som i

     station. u

    o ord. De fleste språk uttaler u som vi gjør i o v

    ve velge w

    duple ve wild west på engelsk x

    iks Xantippe y

     ypsilon indianer eller Jeppe z

    zeta stemt s

    Hovedregelen er at trykket legges på vokalen før siste konsonant. Der vi treffer på

    avvik, skal vi understreke den stavelsen der trykket skal legges.

     Numeros (Tall)

1 un

    2 duo

    3 tres

    4 quatro 5 cinque 6 sex

    7 septe

    8 octo

    9 novem 10 dece

    11 dece-un 12 dece-duo 13 dece-tres 14 dece-quatro 15 dece-cinque 16 dece-sex 17 dece-septe 18 dece-octo 19 dece-novem 20 vinti

    21 vinti-un 30 trenta

    40 quaranta 50 cinquanta 60 sexanta 70 septanta 80 octanata 90 novanta 100 cento

     7

    200 duo centos

    1 000 mille

    2 000 duo milles

    10 000 dece milles

    100 000 cento milles

    1 000 000 un million

    2 000 000 duo milliones

    1988 mille novem centos octanta-octo

    1. prime

    2. secunde

    3. tertie

    4. quarte

    5. quinte

    6. sexte

    7. septime

    8. octave

    9. none

    10. decime

    11. dece-prime

    20. vintesime

    30. trentesime

    40. quarantesime

    50. cinquantesime

    60. sexantesime

    70. septantesime

    80. octantesime

    90. novantesime

    100. centesime

    1000. millesime

    Basic Interlingua er laget av Hans Neerbek

    og oversatt til norsk av Åsmund Knutson

Lection un = prime lection.

    Qui es tu? Io es Nils. Qui es senior Hansen? Ille es mi patre. Qui es seniora Hansen? Illa es mi matre. Qui es Kari? Illa es mi soror. Io es su fratre.

    Qui es Fenris? Illo es nostre can. Es sr. e sra. Hansen Si, illes es nostre parentes. Vostre parentes? Nos es lor infantes. Ha vos un can? Si, nos ha Fenris.

     8

Que es Nils? Nils es un puero.

    Que es sr. Hansen? Ille es un homine.

    Que es sra. Hansen? Illa es un femina.

    Que es Kari? Illa es un puera.

    Que es Fenris? Illo es un animal.

     Questiones:

    Es Kari un filio? Ha sra. Hansen un soror?

    Ha tu un animal? Es Nils le filio de sr. Hansen?

     Qui es tu parentes?

    Lection duo Secunde lection.

Senior Hansen es le sposo de seniora Hansen. Ille sede in le grande camera del casa. Ille

    scribe un littera a un amico in Italia.

    "Car amico!

    Io invia a te un libro in interlingua. Ille es multe facile leger. Su picturas es belle. Ille face

    belle tempore hodie. Como sta tu familia? Regratia tu fratre, su littera es longe, e su novas es

    bon. Como sta tu sposa? Es su gambas san? Nils saluta vos. Su nove can es car. Su nomine es

    Fenris.

    Multe salutes a omnes. Tu amico Torvald."

    Senior Hansen scribe le nomine e le adresse de su amico al littera.

     Questiones:

    Que scribe sr. Hansen?

    A qui scribe ille?

    A qual pais invia ille su littera?

    Como sta su familia?

    Proque es le littera facile leger?

     9

Lection tres Tertie lection.

    Sra. Hansen es le sposa de sr. Hansen. Ora illa es al grande strata del citate. Illa compra panes e tortas.

    "Quanto costa iste pan?" illa demanda al femina del boteca.

    "Dece coronas," le femina responde. "Troppo costose!" pensa sra. Hansen e non lo compra. Sra. Hansen ha comprate multe dulce tortas. Illa ha comprate tortas plus dulce que su amicas. Illa ha comprate le tortas le plus dulce al boteca.

     Questiones:

    Quo es sra. Hansen?

    Quando es sra. Hansen in le citate?

    Que compra illa?

    Quanto costa un pan?

    Quante tortas compra illa?

Lection quatro Quarte lection.

    Sr. Hansen entra in un retaurante elegante in le centro del citate con su filio Nils. Un juvene homine dice: "Bon die, seniores! Que desira vos? Desira vos mangiar?" "Si, ma solmente qualcosa (ille pensa un momento) frigide, panes, caseo e butyro," dice sr. Hansen, e io va biber un bottilia de bira. Que desira tu?" ille demanda a su filio. "Pote io haber salsicias calide?" demanda Nils.

    "Naturalmente!" crita sr. Hansen e ordine ambe cosas.

    "Multe gratias!" dice le homine e les monstra un tabula con duo sedias proxime al fenestra.

     Questiones:

    Desira vos mangiar panes?

     10

Report this document

For any questions or suggestions please email
cust-service@docsford.com